Født: Vadsø - 18 desember 1907
Bosted: Kristiansand - Kristiansand kommune.
Død: 21 januar 1942
Rasmus Galberg Esbensen mønstret på D/S "William Hansen" som 1. Styrmann / Radio offiser i Oslo 25 mai 1939 og seilt ombord til skipet ble torpedert 21 januar 1942.
Kildene forteller:
Krigsseilerregistert skriver:Ex gratia-arkivet: Gift med (jf. London-kort): Ranveig Esbensen.
Mønstret styrmann D/S "William Hansen" av Oslo, Aksel Molvigs Rederi, før krigen. D/S "William Hansen" ble torpedert 21 januar 1942 av U 754 på reise fra Argentina til St. John's. Av et mannskap på 19 mann omkom 14, deriblant 1. styrmann Rasmus G. Esbensen. Død 21 januar 1942,www.uboat.net skriver:
At 03.42 hours on 22 Jan 1942 the S/S "William Hansen"(Master Johan A. Skille), escorted by a minesweeper, was hit by one torpedo from the german, type VIIC u-boat U-754, commanded by Kapitänleutnant Hans Oestermann, off St.Johns, Newfoundland. The S/S "William Hansen" caught fire immediately and sank fast by the stern. Eight survivors managed to get into a lifeboat, but three of them died shortly afterwards. The survivors, most of them wet from sea water and only wearing pyjamas, covered themselves with a sail for protection against the ice cold wind and snow and waited until dawn to bail the boat, but it proved to be useless. They were picked up later that day by HMCS Algoma (K 127), which unsuccessfully searched for other survivors before taking the men to St.Johns, where they were admitted to a hospital.
Minnehallen i Stavern skriver:
På vei til St. Johns ble D/S "William Hansen" torpedert 21. januar 1942 utenfor Torry Land Head, av den tyske type XIIC ubåten U-754, med sjef, Kapitänleutnant Hans Oestermann, i posisjon 4656 N og 5247 W. Skipet var underveis fra Argentina N.F. til St. Johns N.F. 12 nordmenn, en svenske og en estlender omkom. Fem overlevende ble tatt om bord i en korvett og landsatt i St. Johns 22. januar.
De norske som omkom ombord på D/S "William Hansen" :
Johan A. Skille - Skipsfører, Anton Gerhard Weber - Maskinassistent, Lorentz Ferdinand Somby - Fyrbøter, Henry Olsen - Fyrbøter, Fredrik Wilhelm Magnussen - 2. Maskinist, Pareli J. Knoff Kilvær - Stuert, Arnolf William Jørgensen - Sjømann, Einar G. Hovland - Matros, Alexander Hetland - Maskinsjef, Erling Gunnar Møller Henriksen - Matros, Rasmus Galberg Esbensen - Styrmann, Georg Brunstad - 2. Styrmann.Referat fra Sjøforklaringen, 26. juni 1942, Halifax, Administrator, Konsul Harald Juell ... D/S "William Hansen" var blitt torpedert den 21. januar 1942 utenfor New Foundland, og fem overlevende blev den 22. januar bragt inn til St. Johns. Sjøforklaring blev imidlertid ikke avholdt i St. Johns, og Nortraship forlangte derfor i juni 1942 at sjøforklaring skulde avholdes i Halifax. Imidlertid var det på det tidspunkt da sjøforklaring blev forlangt avholdt bare en av de fem overlevende i Halifax, nemlig Jacob Ytrøy tømmermann fra S/S "William Hansen", og denne blev innkalt. ... Fremstod Jacob Ytrøy tømmermann på D/S "William Hansen" Ytrøy opplyste at skipet ved avgangen fra Argencia, New Foundland var i full sjødyktig stand. Skipets journal og øvrige skipspapirer var gått tapt under torpederingen. Fra Nortraship var det med skriv av 16. juni 1942 blitt oversendt en rapport om torpederingen, datert St. Johns N.F. 26. januar 1942 og undertegnet av båtsmann K. Klausen. Denne rapport blev av administrator langsom lest opp for vitnet, som erklærte at den gitte fremstilling var riktig, og at han selv og de øvrige overlevende hadde vært med på utarbeidelsen av denne rapport. Videre forklarte han på administrators spørsmål: Båtene var utsvinget, men det var ikke noen klær i båtene. Da man gikk fra New York til Argencia hadde skipet blitt forsynt med gummidrakter, efter vitnes mening, til hele mannskapet. Disse livdrakter var imidlertid ikke blitt utdelt til mannskapet, men lå i sykelugaren. På turen fra New York til Argencia hadde mannskapet ikke fått nogen veiledning i bruken av gummidraktene. Mens skipet lå oppankret i Argencia viste styrmann Rasmus Esbensen en del av mannskapet livdraktene og gav den veiledning i om hvordan de skulle tas på. Livdraktene ble imidlertid ikke utlevert da han mente turen fra Argencia til St. Johns var så kort. Mannskapet hadde imidlertid fått utlevert livredningsvester og vitnet og fyrbøter Erling Johansen hadde fått sine på efter torpederingen. Vitnet mente at det ikke hadde vært mulig å få livdraktene på, selv om de var blitt utdelt da alt skjedde så hurtig. Vann og proviantbeholdningen i alle livbåtene var i full forskriftsmessig stand. Vitnet hadde stått ombord i ca. 5 måneder, og i denne tid var det kun en gang holdt livredningsøvelser med båtene på vannet. Det var fint vær da skipet blev torpedert. I torpederingsøyeblikket var såvel kapteinen som 1ste styrmann og 2nen styrmann på broen. Det var 2nen styrmann som hadde vakt. Forøvrig hadde matros Erling Henriksen og lettmatros Einar Gustavsen vakt på broen. Vitnet kunde ikke gi opplysning om hvem som var utkik og rormann. Efter at skipet var blitt torpedert, så man ikke noe til den eskorterende minesweeper. Denne hadde man dog sett umiddelbart før torpederingen i nærheten av D/S "William Hansen". Alle de 5 overlevende lå og sov da torpedoen rammet. Efter at de overlevende var kommet i livbåtene, så de ikke noe til nogen av det øvrige mannskap. De overlevende var blitt tatt opp av en Kanadisk vaktbåt, men vitnet viste ikke denne båts navn. Da vitnet efter torpederingen kom ut fra sin køye akterut, sprang han opp på en flåte som var lasert på akterkant akterdekk. Han fikk da se båtsmannen arbeide med å få ut styrbord livbåt, og vitnet sprang da bort til båtsmannen for å hjelpe ham. Vitnet fikk da av slipphakene på surringene, og båten svinget da ut og tok vannet, og båttaljene huket sig ut og båten kom således klar. Båtsmannen var da allerede kommet opp i livbåten. Vitnet var imidlertid slått utenbords, men blev tatt opp i livbåten av båtsmannen. Vitnet besvimte straks efter, og da han kom sig efter besvimelsen var også matros Odd Lygre kommet opp i livbåten. Vitnet var så med på å ta opp messegutt Magnur Vingstenes og fyrbøter Erling Johansen. Vitnet var også med på og ta opp: 2. maskinist Magnussen 3. maskinist Anton Weber.
Lettmatros Leo Orula.
Disse tre sistnevnte døde imidlertid, i livbåten, i løpet av natten. Vitnet menet at de døde av kulden, idet det som før nevnt ikke var noe tøy i livbåten, og de 8 som kom i liv-båten hadde bare på det tøy de hadde i køya. Verken vitnet eller så vidt vitnet viste, hadde noe av det øvrige mannskap nytt alkohol før ulykken. Den 27. juni 1942 kom en av de overlevende, båtsmann Karl Klausen fra D/S "William Hansen", til Halifax med M/S "Helgøy". Han hadde avfattet den rapport som er vedlagt overnevnte sjøforklaring. Konsulatet fant det riktig straks å tilkalle ham for å høre om han hadde noe å tilføye til den allerede gitte rapport. Fremstod Karl Klausenbåtsmann på D/S "William Hansen". Den av ham den 26. januar 1942 undertegnede rapport blev langsomt lest opp for ham, og han fastholdt i alle deler den deri gitte fremstilling. Han forklarte deretter på administrators spørsmål: Torpederingen fant sted den 21. januar kl. 2200. Det var absolutt ikke noen klær i livbåtene. Gummidraktene hadde skipet fått i New York, og i Argencia viste styrmann Rasmus Espensen en del av mannskapet hvorledes draktene skulde tas på, men deretter blev draktene lagt i sykelugaren. Alle mann hadde derimot sine liveredningsvester i sine lugarer. Vann og proviantbeholdningen i livbåtene var i forskriftsmessig stand. Livredningsøvelser blev efter vitnets mening avholdt for sjelden. Livredningsøvelser blev siste gang avholdt ved år skiftet 1941/42. Flåtene var i dårlig stand, og der var ikke brød og heller ikke vann på dem. Dette hadde mannskapet gjort Kapteinen oppmerksom på før avreisen fra New York. Såvel Kapteinen som 1ste styrmann og 2nen styrmann var på broen i torpederingsøyeblikket. Det var 2nen styrmann som hadde vakt. Matros Erling Henriksen var på utkikk og lettmatros Einar Gustavsen var rormann. Efter at skipet var torpedert så man ikke noe til den eskorterende minesweeper, men like før torpederingen hadde vitnet observert den ca. 3 kabellengder fra D/S "William Hansen". Efter at de 8 var kommet opp i livbåten så de ikke noe til det øvrige mannskap, bortsett fra noen som blusset med lys fra akterskipet. Mannskapet i livbåten kunde dog intet foreta sig, da de var forfrosne, ikke maktet å ro, sjøen omkring dem var dekket med olje og livbåten halvfull av vann. De tre som døde i livbåten døde efter vitnets mening av kulden, de hadde svømt en 6-7 minutter før de kom sig opp i livbåten. De fleste av dem som kom opp i livbåten hadde bare på pyjamas. Vitnet husket ikke navnet på det Kanadiske fartøy som hadde tatt dem op.
www.warsailor.com skriver:
S/S "William Hansen" was on charter to transport military stores from Hoboken, New Jersey to the newly established American naval base in Argentia, N. F., and was on a voyage from Argentia to St. John's, escorted by a minesweeper, when she was torpedoed on Jan. 21-1942 by U-754 (Oestermann), 46 56N 52 47W. According to Page 3, she had left Argentia that same day; estimated arrival St. John's was midnight, the torpedo hit at 22:00 that evening. The minesweeper was not seen afterwards. 8 had managed to get into the starboard lifeboat, but 3 died shortly afterwards (2nd Engineer Fredrik Magnussen, 3rd Engineer Anton Weber and the Estonian Able Seaman Leo Orula). Another 10 Norwegians and 1 Swede were nowhere to be seen. The survivors, most of whom had been in the water, covered themselves with the sail for protection against the ice cold wind and snow as they were scantily clad, most of them only wearing their pyjamas, and that's how they spent the night, in a lifeboat full of oily water, 3 dead and 5 survivors. When day dawned they tried to bail the boat, but it was useless as the seas kept filling it again. They could see land but their attempts at rowing the heavy water filled boat against the wind, with oars slippery with oil also proved useless. Later that day, they were picked up by the Canadian corvette Algoma, which searched for other survivors but none were found. They were landed at St. John's on the 22nd and taken to a hospital, where the city's locals often visited them, bringing them fruit, clothes and loving care. After 4 weeks, a British ship took them to Halifax, and they were ready to join other ships.
Kilde: Krigsseilerregisteret, Minnehallen i Stavern, www.uboat.net, Clay Blair,1996, Hitler`s U-boat War 1939-1942 , Referat Sjøforklaring 26. juni 1942 og www.warsailor.com
Flåtetilhørighet
Tilhørte Uteflåten.
Registernummer London: 36828
Registernummer New York: 1111
Utmerkelser
Krigsmedaljen
Krigsmedaljen utdeles til norske eller utenlandske militære som på en fortjenstfull måte har deltatt i krig for Norge og til norske og utenlandske sivile som under krig har ydet Norges forsvar tjenester. Krigsmedaljen utdeles post mortem til alle nordmenn og utlendinger som har kjempet i de norske styrker og Handelsflåten og falt for Norges sak. (Wikipedia)
Esbensen, ble tildelt Krigsmedaljen Dato for tildeling ukjent