Gabrielsen, Eilert Severin

Født: Ullerød - 19 januar 1909

Bosted: Spind - Farsund kommune.

Død: 21 februar 1942

Eilert Severin Gabrielsen var matros ombord på M/T ”Kongsgaard”. Omkom da båten ble torpedert 21. februar 1942 utenfor Curacao på vei fra Puerto de la Cruz til Aruba. Av besetningen omkom 37 mann.

Kildene forteller:

Krigsseilerregisteret skriver:

Februar 1942:

M/T ”Kongsgaard” ble torpedert, 21 februar 1942 av den tyske type VIIC ubåten U-564, med sjef, Fregattenkapitän Reinhard Suhren, innehaver av Ridderkorset med eikeløv og sverd, og sank i pos. 6 n. m. vest av nord spisen av Curacao på reise fra Puerto la Cruz, Venezuela til Curacao med råolje, 37 personer omkom.

www.uboat.net skriver:

At 01.55 hours on 27 Jun 1941, the german, type VIIC u.boat U-564, commanded by Fregattenkapitän Reinhard Suhren, holder of the german Knights Cross With Oak Leaves and sword, fired three single torpedoes in one minute intervals at the convoy HX-133 and observed three hits. The Maasdam and Malaya II were sunk and the M/T ”Kongsgaard” was damaged. The M/T ”Kongsgaard” (Master Leif Moen) was torpedoed amidships and caught fire in position 60°N/30°42W. The crew first abandoned ship in the lifeboats, but the master, one mate and nine crew members later reboarded the vessel and managed to extinguish the fire with the help of more men. After picking up the remaining crew, the tanker continued and arrived at Belfast on 2 July. Three days later, a telegram from the First Lord of the Admiralty arrived, congratulating them on bringing their ship safely to port after being torpedoed.

At 15.32 hours on 21 Feb 1942 the unescorted M/T ”Kongsgaard” (Master Leif Moen) was attacked by the german, type IXC u-boat U-67, commanded by KorvettenKapitän Günther Müller-Stöckheim, holder of the german Knights Cross, with two torpedoes seven miles west of Noordpunt, Curaçao. One torpedo was seen by the master and he tried to evade, but one of the torpedoes struck on the port side between the bridge and the poop deck. The cargo caught fire, sending flames high above the entire afterpart. A dinghy was thrown overboard, whereupon two men tried to save themselves in it, but the flames caught up with them. Some men amidships lowered the starboard boat and then rowed away as fast as they could, after having fished some men out of the sea. At 19.02 hours, the U-boat fired a coup de grâce, which missed and at 19.30 hours a second, which struck the afterpart and caused the tanker to sink about seven miles west of North Point. The master and seven survivors in the lifeboat were rescued by a fishing vessel three hours later and taken to Curaçao. An ninth survivor was also picked up, he jumped off the afterpart and swam through the flames which had quickly spread on the water after the explosion, until he reached open water.

Minnehallen i Stavern skriver:

M/T ”Kongsgaard” var i juni 1941 ført heldig inn til Belfast etter torpedering, der hun ble reparert for et stort hull i siden. Ble så satt inn i fart igjen. Denne gang var hun på reise fra Puerto la Cruz, Venezuela, til Curacao med 15.600 tonn lett råolje. 21. februar 1942 ble hun torpedert av den tyske type VIIC ubåten U-564, med sjef, Fregattenkapitän Reinhard Suhren (innehaver av Ridderkorset med eikeløv og sverd), sju n. mil vest av West Point, Curacao. Oljelasten ble antent, og flammene sto høyt over akterskipet og ut over havflaten. Folkene akter hadde ikke store sjanser, men de hadde klart å stoppe motoren. En jolle ble kastet over bord, og to mann forsøkte å redde seg i den. Men oljebrannen på sjøen innhentet dem umiddelbart. M/T ”Kongsgaard” hadde ikke sunket, og folkene på midtskipet klarte å låre en livbåt klar av flammene. De fikk fisket opp en mann fra sjøen. De sju om bord rodde for livet opp mot vinden. Tre timer senere ble de tatt opp av en fiskeskøyte fra land. De fant også en mann fra akterskipet som hadde klart å svømme gjennom flammene til han nådde åpent vann. Fartøyet sank natt til 22. februar 1942. 37 mann av besetningen omkom.

De norske som omkom med M/T ”Kongsgaard”:

Karl Theodor Jensen - Båtsmann, Einar Karsten Kristensen - Maskinassistent, Jon Årset - Matros, Georg Tonning - Motormann, Karl Theodor Thygersen - Båtsmann, Hans Kristian Sørensen - Smører, Bernt Brækne Syvertsen - Matros, Georg Martin Svensen - Matros, Henry Edvard Skotnes - Motormann, Alfred Ingolf Bernh Pedersen - Motormann, Thor Scønang Owren - Smører, Saras J. Partapuoli - Matros, Ottar Normann Olsen - Matros, Reidar Oliver Olsen - 3. Maskinist, Magnus Andreas Müller - 2. Styrmann, Gunnleif Muren - Matros, Einar Lydersen - Donkeymann, Øistein Berg Langeland - Maskinist, Sverre Kurt Karlsen - Lettmatros, Joar O. Igland - Matros, Bjarne Karelius Hansen - Elektriker, Einar Arnold Hansen - Smører, Eilert Severin Gabrielsen - Matros, Thorbjørn Engelsen - Tømmermann, Petter Hjalmar Eltvik - Kokk, Asbjørn Adelsten Elvebakke - Sjømann, Alfred Karl Didriksen - 4. Styrmann, Einar Karsten Christensen - Maskinassistent, Amund Akselsen Berg - Matros, Ole Jahre Andersen - Maskinmester, Aksel Ragnvald Alstad - Stuert.

www.warsailors.com skriver:

Final Fate - 1942: M/T ”Kongsgaard” had arrived Curacao on Febr. 13-1942 (Page 2). From there, she proceeded to Puerto la Cruz, Venezuela on Febr. 14, arriving the next day, departing again on Febr. 20 with 15 600 tons light crude oil for Aruba. M/T ”Kongsgaard” had been ready to leave on the 16th, but had been held back due to enemy activity in Caribbean waters. M/T ”Kongsgaard” passed Wilhelmstad, Curacao early in the morning of Febr. 21 and shortly afterwards a Dutch destroyer came towards them and gave them routing instructions and positions and also told them they were to go to St. Nicolaas Bay, so her course was altered accordingly, while M/T ”Kongsgaard” continued to zig-zag, which M/T ”Kongsgaard” had done all along.

At 08:50 M/T ”Kongsgaard” was 2 1/2 miles west of North Point, Curacao, and her course was altered as per instructions from the destroyer (a 90° alteration to port), still zig-zag'ing.

Between 09:10 and 09:15, Captain Moen, who was on the port side of the bridge saw a torpedo heading their way, about 100 yards off (U-67 - Müller-Stöckheim), and ordered hard starboard wheel to avoid other possible torpedoes, while sounding the alarm. At the same time the torpedo struck between the pump room and engine room on the port side, immediately setting the oil cargo on fire, sending flames high above the entire afterpart. The explosion destroyed all connections between the bridge and poop so no orders could be given. The radio operator was told to send an SOS witht their position but soon had to leave the radio station as the fire was spreading. 1st Mate Wathne, who was trapped in his cabin by the flames managed to get out through the porthole, then ran forward where those who had been on the bridge joined him, except the captain and the radio operator. A dinghy was thrown overboard, whereupon 2nd Mate Müller and the saloon (galley?) boy jumped overboard and tried to save themselves in it, but the flames quickly caught up with them. The M/T ”Kongsgaard” had now slowed down and was drifting sideways with the starboard side to the wind, so that the flames blew away from that side, enabling those who were still amidships to launch the starboard boat, and after having picked up 2nd Engineer Rosengren from the water, they rowed away as fast as they could. The boat had been sprayed with oil and was extremely difficult to maneuver with the slick oars. A British gunner, George Gurney, who had manned the Oerlikon on the upper bridge was severely burnt, but did what he could to help them get away from the burning oil on the water and they finally succeeded. 3 hours later a small fishing vessel manned with police and Red Cross representatives came alongside. The men in the lifeboat were doing reasonably well, so the rescuers were requested to search for possible other survivors, since the lifeboat was so difficult to maneuver and they were exhausted themselves (those in the lifeboat had noticed earlier that the starboard aft lifeboat had been launched, though they had not seen the boat itself). This fishing vessel had just previously found a man in the water; he had managed to swim through the flames until he reached open water. This was Able Seaman Magnus Heggø, who with the assistance of the 4th mate had launched the starboard aft boat 1 1/2 minutes after the explosion, but the fore and aft tackles had not been released evenly with the result that the boat fell down very quickly, then capsized. He did not know how many had been in this boat.

At 13:30 another fishing vessel came up to the lifeboat and they were taken aboard. This vessel had also searched the attack area for possible survivors. Additionally, a fast motorboat had searched around the burning wreck as had 3 aircraft, but no more were found. The survivors were subsequently transferred to this motorboat and landed in Bullenbay where ambulances were waiting. 2 were badly burnt and sent to the hospital in Wilhelmstad, as were the others. Kongsgaard eventually sank during the night leading up to Febr. 22.

The following info from U-67's KTB was sent to me by a visitor to my site www.warsailors.com: "21.2.42 EC 9379 15h10 viewing tanker 15h32 simple shot tube 1 and 2; 1 hit rear part of the ship immediately on fire 19h02 first shot to dead - missing without explanation 19h30 second shot to dead hit on rear part tanker again in sea of smoke and fire, can see temporarily the stern. Then nothing more. 38 dead 8 survivors"

Spind Historielag, Årbok 2004:

Sønn av Petter Gabrielsen,f.1868 og Anne-Serine Syvertsen. Var matros på M/T "Kongsaard" av Stavanger, og omkom da båten ble torpedert 21/2 1942 utenfor Curacao. Skipet var på reise fra Puerto de la Cruz til Aruba med 15600 tonn lett råolje. Av besetningen omkom 37 mann. Eilert Severin er identisk med Ullerøy, Eilert P.(Pettersen) som står oppført på Minnesmerket i Spind.

Utdrag fra dekksdagboka, Journal-utdrag

M/T "Kongsgaard" torpederet kl. 9.10 fm. 21. februar 1942 M/T "Kongsgaard" av Stavanger avgikk fra Purta de la Cruz i Venzuela kl. 6.00 fm. fredag 20. februar 1942 med en lett crudeoljelast. Skibet var blitt holdt tilbake av havne-kapteinen i Purto de la Cruz siden skibet var ferdiglastet mandag aften den 16de februar 1942, på grunn av fiendtlig aktivitet i de Karibiske farvann.- Skibets bestemmelsested var Aruba og dypgående ved avgang var Forut 30' 2" Akter 29' 0", middel dypgående 29' 7", freebord 6' 9". Skibet var lastet til det vanlige tropisk ferskvanns merke. Kursen ble satt for Aruba og der ble siksaket dag og natt. To mann hadde utkik på broen, 3die styrmann var på vakt og 3 mann var på utkik og var klar ved 12 punds kanonen. Lørdag 21. februar passerte vi Willemstad klokken omtr. 6.00 om morgenen. Vinden var østlig, styrke 4-5, sjø 3-4, klar himmel og godt siktbart. Wilhelmstad's signal stasjon signalerte og spurte om skibets navn. Kl. 6.40 så man en hollandsk destroyer som kom imot oss i siksak. Skibets navn, avgnag- & bestemmelsessted ble gitt med morselampen. Destroyern gav oss da rute-istruksjoner samt possijoner man skulle passere. Også at man skulle anløpe St. Nicolaas Bay. I overensstemmelse hermed ble kursen forandret og man fortsatte med siksaking. Destroyeren snudde mot Wilhelmstad klokken omtr. 7.20 og ble gjort oppmerksom på, under morse signaleringen, at han smorse-lampe var meget vanskelig å lese. Man fikk ingen som helst opplysninger om at der var submariner i nærheten. Kl. 8.50 fm. var skibet 2 1/2 miles vest av North Point på Curacao, og kursen ble forandret til possisjon Nr. 2 mottatt av destroyeren. Dette var en kurs forandring omtr. 90 grader til babord. Man benyttet siksak diagrammer for 12 mils skib i farlig farvann. Mellem omtr. 9.10 - 9.15 fm. da kapteinen sto i babord hjørne på broen, så han en torpedo komme omtrent 100 yards borte. Han ropte straks: "der kommer en torpedo, hårdt styrbord ror" for å unngå mulige andre torpedoer. Kapteinen løp til og satt igang "alarmen". Samtidig traff torpedoenmellem pumpe- og maskinrummet m babord. Imidlertid ødela eksplosjonen alle forbinnelser mellem broen og poopen så ingen ordre kunne gies. Skibet ble straks antent fra broen til akterende av den brennende olje. Kapteinen ga telegrafisten ordre om å sende ut: "s.s.s.s. torpedoed off West Point Curacao" samt skibets navn. De hemmelige papirer som lå i bestikken ble kastet overbord av kapteinen, såsnart han forsto at skibet måtte forlates. Skibspapirene i kapteinens lugar kunne ikke bjerges på grunn av brand i trappe-oppgangen. Noen minutter senere ropte han at telegrafisten skulle forlate radio-stasjonen da ilden bredte seg til den indre bro-oppgavnen fra den åpne dør i akterkant av broen. 1ste styrmann var fanget i sin lugar av ilden og krøp ut gjennem ventilen og løp forover på bakken, hvor de ørvige fra broen sluttet seg til ham, med unntagelse av kapteinen og telegrafisten.- En liten jolle som lå på bakken ble kastet overbord, klar av flammene. 2. styrmann og salonggutten hoppet på sjøen og kom seg opp i båtren. Flammene på vannet spredte seg imidlertid så hurtig de snart omsluttet båten. De øvrige på bakken ble ombord. Skibet hadde nu tapt sin fart og drev sideveis med styrbord side til vinden. Dette forårsaket at flammene blåste bort fra styrbord side og styrbords livbåt ble klar og sattes på vannet, av 3. styrmann og kapteinen, etter at folkene på bakken var kommet seg i båten. På grunn av ild og røk var akterskibet helt skjult fra broen. Båten var oversprøitet av olje og derfor meget vanskelig å håndtere. Etter å ha rodd bort fra skibsiden ble 2. maskinisten sett i vannet nær flammene, og livbåten ble mmaøvreret for å ta ham opp, hvilket lyktes. Ingen flere kunne da sees ombord, men vi kunne se at styrbord livbåt akter var blitt satt på vannet, men selve båten kunne ikke sees. De syv menn i båten måtte ro for livet med de sleipe årer for å holde seg klar flammene på sjøen og det brennende skib, som den sterke vind og sjø forsøkte å sette dem ned på. En av folkene, en britisk kanoner, som hadde bemannet en av Oerlikon kanonene på øvre bro, ble stykt forbrent deroppe, men gjorde alt han kunne for å hjelpe. Tilslutt var livbåten helt klar skibet og flammene.- Etter 3 timer i livbåten kom en liten fiskebåt bemannet med politi og Røde Kors langs siden av oss, men da alle vi i båten var i noenlunde god kondisjon, ble fisekbåten bedt om å lete etter mulige overlevende i den retningen som kapteinen angav, da livbåten var vanskelig å manøvrere med sitt utslitte mannskap o gmed alting tilsølet med olje. Denne båt hadde allerede tatt en mann opp fra sjøen, som hadde svømmet gjennom den brennende olje. Klokken omtrent 1.30 em. kom der en annen liten fiskebåt, som hadde lett rundt skibet, bort til oss, og folkene i livbåten ble overført til denne fiskebåt, på grunn av vanskeligheten med å håndtere livbåten. En hurtig-gående motorbåt hadde også lett rundt det brennende skib, men hadde ingen sett. 3 fly hadde fløiet rundt skibet hele formiddagen etter at skibet var blitt torpederet. Etter forjgeves leting med motorbåten, kom denne langs siden av fiskebåtene, og de overlevende ble overført til denne hurtig gående båten, som derpå gikk til Bullenbay, hvor ambulanser og røde kors' nødhjelp sto klar. To av folkene som var stygt forbrent ble sendt på hospitalet i Wilehlmstad. Resten av de overlevende ble også tatt til Wilhelmstad og ble meget godt mottatt av skibets agenter, Det Norske Konsulat og andre. Ifølge forklaringen til matros Heggø, som svømte gjennem den brennede olje, satte han og 4de styrmann styrbord livbåt akterut på vannet 1 1/2 minutt etter eksplosjonen, og skibet må da ha hatt noe fart forover. Etter at båten kom på vannet firte han seg ner etter båttaljen, men da han kom ner veltet båten plutselig rundt og han svømte bort. - Han kunne ikke sie hvor mange der var i denne båt. 2den maskinisten forklarer at han stoppet maskinene ved hjelp av nød stoppeanordningen på den øvreste maskin plattformen. Wilhelmstad, Curacao, den 24de februar 1942 Finn Wathne, 1ste styrmann, Mathisa O. Kolkinn, 3. styrmann (på vakt),                                                 Leif Moen, Fører, James Børsel, Rormann (Matros), Karl Rosengren, 2den maskinist, R. Gould, Radio Telegrafist.

Referat Sjøforklaring, 24‎. ‎februar‎ ‎1942, Willemstad, CuracaoAdministrator Konsul J. A. Correa

On the twenty-fourth of of February 1942, appeared before me, Royal Norwegian Consul at Willemstad, Curacao: LEIF MOEN, master of the torpedoed motortanker M/T "Kongsaard" of Stavanger, to make a Maritime Declaration, and in presence of: FINN WATHNE, first mate of the M/T "Kongsaard" declared: that the attached extract of the logbook, duly signed by him, the first mate, the third mate, 2nd engineer, wireless-operator and helmsman, contains all that happened to the M/T "Kongsaard" on the 21st of February 1942, and that he, Master, reserves all rights to extend this declaration when and where required. In evidence whereof he signed this declaration, together with all who signed the log-extract and me, Royal Norwegian Consul, at Willemstad, this twenty-fourth of February 1942, in the presence of Captain Eivind Meyer, ex-master of the M/T "EGDA" and Sigurd Rasmussen, Captain of the Norwegian M/S "BETANCURIA".

  Kilde: Krigsseilerregisteret, www.uboat.net, Minnehallen  Stavern, www.warsailors.com, Sjøforklaringen, Utdrag fra dekksdagboka på M/T "Kongsaard"og Spind Historielag  

Flåtetilhørighet

Tilhørte Uteflåten.

Registernummer London: 4770

Registernummer New York: 20734

Utmerkelser

Ingen utmerkelser er registrert