Unhammer, Ingvald

Født: Kvinesdal - 13 januar 1910

Bosted: Kvinesdal - Kvinesdal kommune.

Død: 24 juni 1941

Ingvald Unhammer var maskinist på M/S ”Vigrid”, og omkom da skipet ble torpedert 24. juni 1941 på vei fra New Orleans til England. Reddet seg i en livbåt, men den forsvant på vei mot England.

Kildene forteller:

Krigsseilerregisteret skriver:

Januar 1941:

M/S ”Vigrid” ble omdøpt M/S "Ringunn" men ikke gjennomført for hun ble torpedert 24 juni 1941 av tysk ubåt U 371 ( Korvettenkapitän Heinrich Driver ) - SE av Halifax i pos. N 55.00', W 41.00' på reise fra New Orleans til Manchester. 21 personer omkom.

www.uboat.net skriver:

At 11.32 and 11.33 hours on 24 June 1941, teh german, type VIIC u-boat U-371, commanded by Korvettenkapitän Heinrich Driver, holder of the German Cross in Gold,  fired two torpedoes at the M/S ”Vigrid” (Master Harald Holst) about 400 miles southeast of Cape Farewell and hit her between #1 and #2 hold and #4 hold, causing her to sink rapidly after the second hit.

The M/S ”Vigrid” straggled about 40 miles behind convoy HX-133 after engine troubles in the evening of 23 June.

The master, 33 crew members, three gunners and ten passengers (American Red Cross nurses) abandoned ship in four lifeboats of which two set sail to Greenland while the others set course for Iceland.

One of the latter boats was never heard of again, while the other was located by HMS Keppel (D 84) (Cdr A.M. Sheffield, RN) in 60°38N/23°15W on 13 July and the surviving two officers, three crewmen and two passengers were brought to a hospital in Londonderry on 17 July.

Meanwhile, the two boats sailing for Greenland stayed together but came into storms and heavy seas and one boat disappeared one night, while the other was found by USS Charles F. Hughes (DD 428) on 5 July and the master, two officers, six crewmen, one gunner and four passengers were landed at Reykjavik on 8 July after a fruitless search for the other lifeboat.

Minnehallen i Stavern skriver:

M/S ”Vigrid” var på reise i østgående konvoi til Storbritannia med bl. a. 10 amerikanske Røde Kors-søstre som passasjerer. M/S ”Vigrid” hadde fått maskinskade og ble liggende alene i konvoiens kjølvann.

Omkring 10 tyske ubåter hadde da arbeidet seg opp til konvoien.

M/S ”Vigrid” ble 24. juni 1941 torpedert av tysk U-371 ( Korvettenkapitän Heinrich Driver ) i omtrentlig posisjon 54 N og 38 W.

M/S ”Vigrid”sank hurtig, men fire livbåter var kommet på vannet, og alle de 47 om bord fordelte seg i dem.

To båter satt kurs for Irland og to for Grønland. Den østgående forsvant underveis, mens den andre ble plukket opp 17. juli og landsatt samme dag i Londonderry.

De to nordgående båtene holdt følge, men storm og sjø gjorde seilasen til et mareritt. En av disse båtene forsvant. 11 døgn etter forliset ble den ene båten, med 14 sterkt medtatte overlevende tatt opp av amerikansk marinefartøy. 27 mennesker omkom, derav fire amerikanske sykepleiersker, tre briter og en slovak."

De norske som omkom ombord på M/S"Vigrid":

Leif Johnsen - 2. Kokk, Kolbjørn Wilhelmsen - Maskinist, Ernst Elias Vik - Jungmann, Ingvald Unhammer - Maskinist, Birger Stokke - Motormann, Hjalmar Fredrik Pettersen - Matros, Arne Waldemar Olsen - Motormann, Johan Arnt Nilsen - Matros/skytter, Olav Moen - Matros, Gunnar Julius A. Marcus - Stuert, Ole Kårstad - Lettmatros, Ole Bjarne Karlsen - Motormann, Karl Magnus Kanstad - Styrmann, Johan Johansen - Matros, Fredmar Bjarne Johannessen - Motormann, Leif Henry Jahnsen - Kokk, Gustav Ivar Gustafson - Båtsmann, Andreas Brun - Sjømann.

www.warsailors.com skriver:

Final fate - 1941:

M/S"Vigrid left Bermuda again with Convoy (B)HX 133 on June 14, bound for Belfast and Manchester with 6000 tons of general cargo (1000 tons of spelter, 500 tons of copper and 752 tons of iron and steel).

Due to engine trouble, she became a straggler in the evening  of June 23 and was about 40 n. miles behind when she was torpedoed and sunk in the morning of June 24 by U-371 (Driver), 54 30N 41 30W (south/southeast of Cape Farewell).

According to the Commodore's notes for this convoy, she dropped out at 15:00 on June 23 in 53 57N 41 11W.

The captain's report gives the time of attack as 07:40 in 55N 41W; J. Rohwer agrees with this position, giving time as 11:32, German time.

M/S"Vigrid had 47 people on board, 10 of whom were American Red Cross nurses on a voyage to Europe.

M/S"Vigrid was rapidly sinking after a 2nd torpedo had gone into Hold No. 4, but 4 lifeboats were successfully lowered and the ship abandoned. It was decided to sail on in independent groups rather than trying to stay together, whereupon 2 boats set course for Ireland, the other 2 for Greenland.

1 of the eastbound boats disappeared underway, the other, containing 2 nurses, 2 officers and 3 crew was located by HMS Keppel on July 17 (or 13th?) and its occupants taken to Londonderry that same day, where they were all taken to a hospital.

Meanwhile, the 2 northbound boats stayed together, but storms and heavy seas made the sailing a nightmare, and one night one of the boats disappeared, while the captain's boat with 9 crew and 4 nurses managed to keep going.

Just as their willpower and hopes of survival were diminishing, as were their food and water supplies, they were found on July 5 by an American Naval fleet en route to Iceland to land occupation forces there.

The destroyer Charles F. Hughes (DD-428) took the 14 exhausted survivors (including 4 nurses) on board and searched for a long time for the boat that had disappeared, but to no avail. The 14 were landed in Reykjavik on July 8, where an inquiry was held on July 10 with the captain, the carpenter and the 2nd engineer attending. 26 had died, including 4 of the American nurses, 21 survived.

"Nortrahips Flåte" bind 1 skriver om M/S"Vigrid:

M/S"Vigrid" hadde imidlertid fått maskinskade om kvelden den 23. og ble liggende alene i konvoiens kjølvann. Om morgenen den 24. passerte U 371, sjef Driver, forbi og under jakt på konvoien og sendte en torpedo i M/S"Vigrid" kl. 0743. Skipet sank hurtig, men fire båter kom vel på vannet og alle 47 mennesker ombord på M/S"Vigrid" fordelte seg på dem. Ti av dem var amerikanske Røde Kors søstre på reise til Europa. Utpå dagen fikk båtene et glimt av en konvoi som passerte i horisonten og forsvant, og da ingen andre skip var å se besluttet man etter rådslagning å seile i uavhengige grupper. To båter satte kurs for Irland og to for Grønnland. Den østgående forsvant underveis, den andre med to søstre, to offiserer og tre av mannskapet ble plukket opp den 17.juli av eskortefartøyet " Keppel " og landsatt samme dag i Londonderry, alle ble bragt til Hospital. De to nordgående båtene holdt følge, men storm og sjø gjorde seilasen til et mareritt. En natt forsvant den ene båten, men kapteinens båt med ni av mannskapet og fire søstre holdt ut. Den 5. juli ble rasjonene skåret ned til to munnfuller vann og en halv kjeks daglig, og krefter og håp forsvant. Samme kveld - 11 døgn etter krigsforliset - ble livbåten observert av en amerikansk flåtestyrke som var under veis til Island for å landsette okkupasjonsstyrker der. Jageren " Charles F. Huges " tok de 14 forkomne skips brudne ombord og søkte lenge etter den forsvunne båten, men forgjeves. Med M/S "Vigrid" omkom 27 mennesker, derav fire amerikanske søstre, tre briter og en slovak.

Kilder: Krigsseilerregisteret, www.uboat.net, Minnehallen i Stavern, www.warsailors.com og "Nortrahips Flåte" bind 1

Flåtetilhørighet

Tilhørte Uteflåten.

Utmerkelser

Ingen utmerkelser er registrert